Trollbindes i Trollheimen

Mange velger enten å ta en hviledag i Trekant-turen – eller ta en dag ekstra her for å bestige Snota eller Trollhetta.

– Ved utgangen av juli har vi hatt litt over 800 gjester som har overnattet her, det er litt mindre enn i fjor og skyldes nok den sene våren, sier vert ved Trollheimshytta, Geir Berg.

Han forteller at antall gjestedøgn er noe høyere, fordi mange velger enten å ta en hviledag i Trekant-turen –  eller ta en dag ekstra på Trollheimsnytta for å bestige Snota eller Trollhetta.

– Noen gjør sågar begge deler. Vi har kapasitet til at gjester kan bo her over flere døgn og bruke stedet som utgangspunkt for dagsturer, sier han.

Trollheimshytta ligger midt i smørøyet av Trollheimen og er et utmerket sted å bo for å ta dagsturer og tindebestigninger i nærområdet. Hytta er også et flott utgangspunkt for tur inn til vakre og idylliske Fagerlidalen – dette som en smakebit.

– Vi hadde en treg start i år på grunn av mye snø og sein vår. Det kan virke som om noen ble litt skremt av dette i starten av sesongen. Det har regnet en del i perioder, men på tross av at noen strekninger kan være litt våte er det generelt fine forhold i fjellet, forteller Geir Berg.

– Veien over Trollhetta mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta er «åpen» nå etter at vi en periode har vært litt forsiktige med å anbefale turen på grunn av mye snø og mange dager med lavt skydekke/tåke.

Han legger til:

– Været er noe man ikke rår over, men man kan ha flotte opplevelser sjøl om sola ikke skinner fra skyfri himmel hele dagen. Godt med klær, kart og kompass, litt godt å spise i sekken så er man i gang.

Og det kan også være greit å huske på dersom været er grått at en treretters middag, varm dusj, kaffe og kaker foran peisen om kvelden venter på Trollheimshytta.

– Så det er ingen grunn til å sitte heime, sier Berg.

Det er ikke uten grunn at «Trekanten» i Trollheimen kan smykke seg med en plass på Turistforeningens liste over de ti mest populære fjellturene i landet. Turen går i storslagen natur mellom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta. Etter en slik dag er det fint å komme til Trollheimshytta som ligger lunt til i storfuru- og bjørkelandskap. Her det folk i alle aldre og fra ulike nasjoner.

Berg trives som vert, tross lange arbeidsdager på opp til 16 timer. Han har mange historier på lager. Spesielt er det to episoder fra sommeren han ønsker å fortelle.

– Tidlig i juli fikk vi besøk av far og sønn; Erling og Viktor Hvitsten. Erling er turleder i DNT og hadde med seg sønnen som er 11 år gammel i år. Han gikk Trekanten første gang som 6-åring (på tre dager) og turen i år var den fjerde, neste år er det 5-års jubileum her på Trollheimshytta for Viktor. Det eneste han klaget litt over var en dårlig menisk –  eller –  som han kalte det; en «gammel» fotballskade.  Moralen er; alder er ingen hindring –  og det gjelder begge veger.

Han fortsetter:

– Noe seinere i juli hadde vi besøk av en nederlandsk familie på fem, med tre gutter i alderen 10-15 år. Jeg la merke til at minstemann stirret på meg da jeg kom inn i spisesalen for å ønske velkommen og presentere menyen. Han stirret under hele seansen og i den første stillheten etter presentasjonen kom det med ærefrykt;

– Nå skjønner jeg hvorfor de kaller det «Trollheimshytta».

Trollheimshytta ble i de første 50 åra  betjent av folk fra Rindal. Tidligere vert Sigrid Nerbu fra Rindal var vertinne der i 12 år i tidsperioden 1980-2000. Hun er også en av initiativtakerne til boka «Trollheimshytta og Bygdefolket», sammen med Fredrik Løset og Morten Halgunset.

– Det var lange arbeidsdager, jeg sov i perioder bare fem timer pr. døgn. Det kunne skje at personsøkeren meldte fra klokka to om natta, da var det folk som kom fra Bårdsgarden og måtte få en dusj, mat og varme klær, minnes Sigrid. Hun forteller at det var en stor utfordring å få inn mat og forsyninger inn til rett tid.

– Tiden har endret seg. Nå er det kommet arbeidstidsbestemmelser og Mattilsynet har kommet på banen, så reglene er strengere, men jeg er helt sikker på at personalet nå som før gjør det lille ekstra for fjellfolket, sier Sigrid.

Som ellers i Norge, har det kommet en svensk medarbeider til Trollheimshytta. Med høyere tariff og sterk krone er det mange som lar seg friste. Hanna Persson har jobbet på tre ulike hytter i Trollheimen og planlegger å komme tilbake. Hun er fascinert av de høye fjella og de grønne dalene.

– Jeg startet å jobbe i Norge for tre år siden, og det var i første omgang lønna, men også de vakre fjella, de koselige hyttene og de trivelige gjestene som får meg til å komme igjen år etter år, sier Hanna Persson.

Ragna Strand var en pioner i sin tid; i en alder av 35 år ble hun «Trondhjems Turistforenings» første vertinne på Trollheimshytta i 1890. Her regjerte hun hver sommer fram til 1896.

Disse åra var preget av mange utfordringer med proviantering, fjellførere som ikke alltid gjorde fullgod jobb etter Ragnas mening, dårlig besøk, innbrudd  og stadige forhandlinger med Turistforeningen om de økonomiske vilkårene for henne sjøl knyttet til hyttedrifta. På tross av dette var det Ragnas klare filosofi at alle gjester skulle få god bevertning og god sørvis.

– Slik er det også i dag – for oss som har tatt opp arven etter henne, forteller Geir Berg.

– Er hun her fortsatt? Det sies at flere har sett og hørt henne i forbindelse med turer hit.

– Det vet jeg ikke. Jeg har ikke sett henne, men noen påstår at det hender de hører både henne og klesrulla går om natta, avslutter Geir Berg med et lurt smil.