Hølonda

 

Vi har hørt ofte nevnt Statskog sin skogstue på Gåsbakken. Dette er den mest populære av alle utleiehyttene. Vi vil undersøke hvorfor.

Ellingsvatnet ligger rett ved veien som går til Næve på Gåsbakken. Bilen triller gjennom den åpne grinda og kan parkeres hvor som helst på den store tomta. Tilgjengeligheten kan ikke bli bedre.

Den tømrede skogstua ruver med sine to etasjer. Den bærer navnet med rette – tett skog på alle kanter. Bak bygningen - i det åpne rommet mellom noen kraftige furuer og bjørketrær kan vi se Ellingsvatnet. I vannkanten står mer enn meterhøyt siv, gult som en kornåker.

Skogstua ble bygd i 1952 for at elevene ved landbruksskolen på Skjetlein på Leinstranda skulle få prøve seg i skogen. Da hadde den sovesal i andre etasje. Nå er det bygd om til seks soverom med plass til 20 personer. Kjøkkenet er stort og velutstyrt som på hvilket som helst gårdsbruk, og stua gir plass for masse mulige kveldsaktiviteter for store og små.

Jentene med ørreten

Et stort bilde av to fine jenter må fange oppmerksomheten til alle som kommer hit – Anna Syrstad og Emma Ågedatter Berg holder en svartprikket kjempe opp for fotografen.

–Ørreten ble tatt på garn sommeren 2004, og veide 2,2 kg. Jentene var 7-8 år – nå er de 15, forteller Marit Holien – fotografen bak bildet og ansatt i Statskog. Slike rugger lokker nok mange.

Familier, barnehager, skoleklasser og firmaer søker hit for å dyrke det helt enkle og nære friluftslivet. Hytteboka er full av historier og opplevelser til folk som har vært her før. De har fisket og lekt, brent bål, gått på ski og plukket bær. De som har vært her kommer ofte tilbake, leser vi.

Spor av bever

Det kunne vært is på vannet nå i november. Men slik er det ikke. Med ti grader er det ikke kjøligere enn hvilken som helst sommerdag. En kanotur er et must .

Det kreves knapt anstrengelse å få fart på kanoen. Noen lette tak og den pløyer gjennom vatnet. Vi sjekker innløpsbekken, og finner ferske spor etter bever. Den har felt ei lita bjørk. På kanoturen rundt Ellingsvatnet ser vi flere mindre busker som den har gnagd av, men vi finner ikke beverhytta. Det er så mange vann i dette området så det kan godt hende den bare har vært på besøk og har boligen sin annet sted.

På en grunne femti meter oppe i bekken, plasker det noe voldsomt foran baugen på kanoen. Det er en av ruggene som har gått opp for å gyte.

Timer ved bålet

I et begynnende kveldsmørke som på denne tiden kommer tidlig på ettermiddagen, plasserer vi kanoen ved «brygga».

Vi gjør slik antagelig alle som er på skogstua gjør - tenner bål fra en rikelig vedforsyning, drikker og spiser ved uteplassen. Hadde vi vært yngre og hatt selskap av unger i den rette alderen, hadde det sikkert vært aktuelt med forskjellige leker slik vi har lest om i gjesteboka. Våre aktiviteter handler om kaffekok, bakved og kubber som legges på bålet, og diskusjoner om verdenssituasjonen på Hølonda og ellers.

Mørket blir ugjennomtrengelig, bare flammene fra bålet kaster lys på de nærmeste trestammene. Først etter mange timer frister det med våkent inneliv. Det blir kortvarig, før vi gjør selskap med spøkelsene i andreetasjen.

Vi knekker koden

120 gjestedøgn i året – ofte er både 10 og tyve personer her på overnatting samtidig. Flere tusen til sammen hvert år. Hvorfor er skogstua ved Ellingsvatnet så populær? På mindre enn et døgn føler vi at vi har knekt koden:

Lett å komme hit både sommer og vinter. Sabla godt tilrettelagt med ved, kano, båt. Lettvint å bo for mange. Mange soverom, stort trivelig hus, mye kjøkkenutstyr. Stor uteplass med rom for leker. Storruggen lurer i sivet. Billig – rundt tusenlappen pr. døgn er ikke mye når en er mange om det. Også er en midt i smørøyet for fine naturopplevelser uten å svette.